Muohtasánit

Davvisámegielas leat ollu muohtasánit. Dutkan lea gávnnahan ahte Guovdageainnus atnet unnimus 318 muohtasáni. Go guorahallá maid muohtasánit mákset, de sáhttit oaidnit ahte dát čájehit dieđuid muohttaga, muohtadiliid, muohtafysihka, dálkki, temperatuvrra, báikki, áiggi ja bohcco/olbmo váikkuhusaid birra. Muohtadoahpagat leat dehálaččat ealáhusaide, nu go beaivválaš boazobarggus, muhto muđuid maid.

 

Dás leat mii válljen čájehit muhtun dáin sániin. Mii atnit sámegillii muohtasáni ja čilget dáid dárogillii ja eŋgelasgillii.

 

Nordsamisk har mange snø-ord. I følge forskning bruker man 310snøord i Kautokeino. Når du undersøker hva snø-ordene betyr, så kan vi se at det er informasjon om snø, snøtilstand, snøfysikk, vær, temperatur, sted, tid og om reinsdyr/menneske påvirkning. Snø ord er viktige for primærnæring, som for eksempel i det daglige reindriftsarbeidet.

 

Her er noen snø-ord vi har valgt å vise. Vi bruker samiske snø-ord og vi forklarer det på norsk, samisk og engelsk.

 

Muohtasánit	Čilgehus sámegilli	Forklaring på norsk	Explanation in English	Forklaring på norsk	Explanation in English
Aškkas	Čáhci boahtá eatnamis ja de jiekŋu, dahje unna jogažat jikŋot.	Vann som kommer opp av bakken og blir til is, eller små elver/ bekker som blir is og blokkerer.	Water that flows from the ground and freezes, or when a small river or a spring is blocked by ice.
Áidnet	Muohta lea borgan luottaid ala nu ahte ii šat oainne dan luotta.	Spor er nedsnødd, og du kan ikke se dem.	When it snows and covers tracks.
Áinnádat	Luottat eai šat oidno borgga mannjel.	Når det har snødd så mye nysnø at gamle spor blir helt borte, og det er umulig å se dem igjen.	When it has snowed so much new snow that the old tracks cannot be seen, and it is impossible to recognize new tracks from the old ones.
Baldu	Jiekŋa čázi alde suddan, ja leat jieŋat mannan iešguđet sadjái.	Is på et vann eller elv som har begynt å smelte, og blitt oppløst til flere biter.	Melting pieces of ice floating on lakes and rivers.
Bievla	Oidno eanan go lea ain muohta.	Bar bakke uten noe som helst snø.	Spots with no snow on the ground.
bihci	Asehis muohta eatnamis, suoinnit ja eanan vilggodit. Lea árra čavčča.	Bihci er rimen vi ser på gresset om høsten. Den forekommer av at bakken har blitt kald etter en natt med minusgrader. Det er et at vi første vintertegnene.	Occurs when the ground is snow-free and cold.
Bođaš	Geađggit jikŋot gátte guora.	Is som kommer på elvekantene eller i bunden av elva.	Stones frozen on riversides or at the bottom of the river.
borga	Arvi mii lea galbmon áimmus, ja boahtá muohtan vulos.	Snø sammen med mye vind, men ordet kan brukes selv om det ikke er vind.	Snowing in windy weather, but it is also used when it is snowy weather, but no wind.
buolaš	De leat grádat gaskkal -15 gitta -25 grádii	Når temperaturen er lavere enn -15 grader. Om våren kan buolaš komme om natten.	”Buolaš” is used between -15 °C and -25 °C
Coakci	Buorre vánddardit muohttaga alde, oažžu buori coavcci.	Når isen eller snøen ikke er glatt, at rein kan gå uten å skli. Bra fotfeste.	Ice or snow, that is not slippery, where reindeer has possible to walk without slipping.
Cuoŋu	Álggos hui bivval, ja muohta suddagoahtá. De čoaskkida ja buot jiekŋu. Buorre siivu.	Hard snø, ganske bra for å gå på ski.	Ice crust on the top of the icepack.
Čalgat	Manat muohttaga čađa jus vikkat vázzit dakko	Når du går gjennom snøen, vanskelig for å gå.	It is when your legs sink when walking on snow.
Časttas	Biegga bosson muohttaga nu ahte leat šaddan dego bárut.	Vinden har blåst snøen sånn at det har dannet seg tuer/bølger.	Wind has blown snow, making it look like a wave.
čađgi	Njuoska muohta. Muohtaáddjá	Litt våt snø, sånn at man kan lage snømann.	Wet snow. This kind of snow makes it easy to build a snowman.
čearga	Garra biegga bosson muohttaga, nu ahte lea šaddan garas. Dat lea nu garas ahte olmmoš iige boazu beasa čađa. Čearga sáhttá vaikko mehtera asu.	Når det har vært kjempesterk vind som har blåst snøen og gjort den kjempehard. Dette gjør det helt umulig for reinen til å grave frem beite.	Čearga is created by strong winds, which have blown the snow and rolled it to become hard.
Čoaltu	Jiekŋa dahje muohta galbmon jorbbasin.	Is eller snø har blitt til en frossen klump.	Snow or ice frozen as a lump.
Čoaskkis	Lea galbma áibmu.	Kjølig ute.	Cold weather due to cold air and wind.
Čuorpmas	Jikŋon arvečalmmit	Hagl, frosne regndråper.	Frozen raindrops.
Dálvváiduvvat	Skábman boahtá fáhkka  suhkkes muohta ollu, ja de lea šaddan “dálvi”	Når det plutselig kommer masse tykk snø, og det blir vinter.	When the winter suddenly occurs with deep snow.
Deamaidit	De gullo go vázzá muohttaga alde. Lea sullii -10 gráda.	Du hører når du går på snøen, dette skjer når temperaturen er lavere enn -10 grader.	To hear a sound when walking on snow in temperature below -10 oC.
Fiertu	Fiinna dálki. Ii leat biegga iige borga/arvi.	Værforhold med klar himmel, ingen snø og ingen vind.	Nice weather.
Gaikkohat	Biegga bosson nu, ahte ii leat šat nu olu muohta ovtta sajis.	Et sted der vinden har blåst snøen nesten helt bort.	A place where the wind has blown the snow almost completely away.
Gassa muohta	Ollu muohta, váttis vázzit	Mye snø, vanskelig å gå.	Thick snow.
Gavda	Asehis jiekŋa čázi alde , ii guotte olbmo	Is på et vann eller elv, så tynn at den bærer ikke mennesker eller dyr.	Thin ice that cannot hold animals or people.
Gállja	Ráinnas jiekŋa, ja de lea hui njalkkas.	Gállja kalles når det er ren is uten snø på, som kan fører til store vanskeligheter for å gå uten å skli.	Slippery ice without snow on it, which makes it difficult to walk on.
geardi	Iešguđet oasit muohttagis	Et tynt, hardt snølag, som vises i snødekket eller som vi kan finne i snømassene.	Layers of snow.
Geardni	Geardni lea okta geardi. Dat lea	Det tynne islaget på den øvre delen av snødekket. Den forekommer ved at det regner på snøen, som videre blir til is.	It is a thin ice layer in the snowpack.
Guoldu	Suhkkes borga ja biegga.	Snøfokk med dårlig sikt.	Wind blowing snow, which causes bad visibility.
Jassa	Muohta geasset mii ii leat suddan.	Snø som ikke er smeltet om sommeren.	Non-melted snow during summer.
Jiehkki	Muohta mii ii goasse sutta.	En Isbre.	Glacier.
Joavgat	Biegga bossu, ja čohkke muohttaga nu ahte šaddá gassa muohta (joavggahat)	Vinden blåser på et sted så det blir masse snø.	The wind blows and collects the snow and causes deep snow on certain places.
Lahtu	luodda	For eksempel når du går på ski, så blir det skispor igjen I snøen.	Ski track.
Mosku dálki	Lea suhkkes áibmu ja hui bálvái.	Tåkete snøfall. Ikke det samme som tåke, fordi du klarer å se godt gjennom det.	Weather condition with thick air and cloudy weather.
Muohta čalbmi	Arvečalmmit galbmot, ja šaddet muohtačalbmin. Dálki mearrida makkár muohtačalmmit šaddet.	Snøfnugg.	Snowflake.
Muohtagiera	Bajimusas muohttagis.	Øverste laget på snøen.	Top layer of snowpack.
Murku	Dálvemierká.	Tåke om vinteren.	Fog in the wintertime.
Njáhcu	Go lea borgan, ja de fas bivalda de šaddá njuoska muohta. Lea čakčat, skábman ja dábálaččat giđđat.	Våt snø som oppstår ved at forskjellige typer snø tiner. Dette gir problemer for reinen å finne beite.	Wet snow which occurs as a result of alternating snows and thaws.
Oppas	Ollu muohta, ii dárbbaš leat stuora areála	Mye snø, trenger ikke ta så mye plass.	Very deep snow.
Ritni	Muohta darvánan muoraide	Når snøen har festet seg til trær og busker.	Type of snow/ice that has fastened to trees.
Rutni	go galgat oaggut jieŋa alde, ráigi jieŋas gos oaggut	Navnet på hullet vi bruker å isfiske i.	Icefishing hole.
Ruosti buolaš	Go lea buollašit go -25	Veldig kaldt vær, kaldere enn -25 grader.	Colder than -25 oC.
Seaŋáš	Leat dego bulvarat. Lea vuolemusas muohttagis	Snø med masse vann, ganske nær bakken, som ligger under all is og andre typer snø. Rein har lett for å grave gjennom seaŋáš for å finne mat.	Snow that looks like sugar. It is at the bottom of the snowpack.
Skálvi	Stuora alla muohtačoakkáldat.	En stor snø haug.	Big snow hill.
Soavli	Soavli lea suddan jiekŋa/muohta jieŋa alde. Dan alde ii sáhte vázzit jna. Dat čuohcá vánddardeapmái.	En blanding av snø og vann, der snøen smelter oppover (fra bunden). Denne type snø er i hele snømassen, bra bunn til topp.	Mix between snow and water on ice.
Suddi	Jávrri jieŋas lea ráigi.	Et hull på isen til et vann. Dette skjer oftest på våren når isen begynner å smelte.	Hole in the ice. It is mostly during springtime.
Šlahtti	Njuoska muohtti muohta	Regner og snør samtidig, som gir våt snø.	Raining and snowing at the same time.
Vahca	Ođđa muohta/aitto borgan muohta	Vahcá er nysnø. Den forsaker dårlige reiseforhold, men gjør det lett for å se reinspor. Vahcá gjør hard snø mykere, som gir reinene fri tilgang til å gå hvor de vil.	New snow.
Vuohtit	Oaidnit luotta.	Du kan se spor og veier i snøen.	You can clearly see tracks in the snow.

Aškkástan

Bihci

 

ritni

Advertisement